Det var en gang en liten pike…(del 3)

 

Etter at de fremmede menneskene hadde vært på besøk på barnehjemmet gikk dagene som vanlig igjen. Ingenting nytt, bare noen trilleturer av og til ut i byen. Disse turene likte ikke den lille piken, det var så mye støy der, så mange folk, og alle snakket så høyt. Støvet virvlet opp fra bakken og gjorde at det stakk så fælt i øynene. Gleden var derfor stor da hun kom tilbake til barnehjemmet og ble tatt hånd om av en av pleierskene som var kommet på besøk, hun het «Laura Ally». Hun fortalte til de andre voksne at noen av barna skulle adopteres vekk fra barnehjemmet. Adopsjonsforum-et av de store adopsjonsselskapene hadde vært der tidligere en dag og fått en oversikt over alle barna som var der. Og vurdert hvem som skulle bli adoptert til andre land denne gangen. Nå var det Norge som stod for tur og noen av barna var plukket ut. Dem visste ikke riktig hvor mange barn som skulle adopteres enda, men en av dem som skulle få reise, var lille Duli…

Og hvem var lille Duli? Jo, det var den lille piken som ble levert i en kurv på trappen til barnehjemmet. Uten adresse eller noen form for informasjon om hvor hun kom fra. Denne lille piken skulle få et nytt hjem i Norge, hos en familie som så inderlig ønsket seg et barn. Familien hadde i utgangspunktet ønsket seg et så lyst barn som mulig, men adopsjonsfirmaet valgte likevel ut lille Duli til dem…